Onsdag var det tid for å hilse på Nanny.
Her venter vi på toget som kjører til Crawley. Den selen Richard har på seg er ganske genial. Richard nekter å holde i hånden, så ved bruk av selen har vi fortsatt kontroll på han slik at han ikke hopper på togskinnene eller løper avgårde fra oss. Vi får heller ikke vondt i ryggen, for vi slipper å bøye oss ned for å holde fast eller stope han.
Slik løp vi etter han hele uken. Det er utrolig hvor mye energi den gutten har.
Vi hadde veldig vanskelig å finne ut hva vi skulle kalle Nanny for
Richard. Hver gang vi sa Nanny trodde Richard vi sa Nanna som er
Elaine.Så når vi hadde sagt hele dagen at vi skulle til Nanny, ble han
skuffet når vi kom frem til en dame han ikke kjente og ikke Elaine.
Richard ville ikke helse på Nanny men han skulle udersøke hver eneste lille ting i huset hennes. Nanny synes han var ganske frempå og energisk.
Når Michael og Irene kom ble han veldig sjenert og ville bare se på Jelly Jamm eller leke på kjøkkenet.
Nanny var så koselig, ho hadde laget god tradisjonell engelsk mat til oss.
Richard varmet litt opp for MIchael og Irene etterhvert. De var så søte og hadde tatt med en liten gave til Richard.
Jeg hadde håpet på et pent bilde av Nanny og Richard sammen, men uansett hvor mye vi prøvde ville ikke Richard være med Nanny.
På slutten av dagen snakket hvertfall Richard til Nanny, så det er vel håp at de blir gode venner hvis vi bare besøker ho oftere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar