England Fredag 2 nov

 Fredag skulle vi til Science museum. Det åpnet 10 så vi reiste tidlig for å ikke komme så langt bak i køen for å komme inn. Vi kom ca 30 min for tidlig og det var ingen kø utenfor så vi bestemte oss for å hilse på besøkssenteret som lå like ved. 

 Richard synes det var så deilig å få løpe på et stort åpent område der det ikke var noe serlig folk og ingen som holdt fast i han. å han stortrivdes.

 Han likte spesielt godt å løpe rundt Jesus statuen og søylene ved veggen bak den.

 Søstermisjonæren som var der var veldig hyggelig. Hun åpnet opp gymsalen og passet på Richard slik at vi kunne få se oss rundt i fred.

 Da vi gikk ut 3 over 10 ble vi veldig overrasket over å se en veldig lang kø forran museumet. Heldigvis gikk den velsig fort inn slik at vi slapp å vente.

 Superdad!

Richard likte godt alle museumene vi gikk på i England. Det var store områder han kunne løpe rundt på og masse rart å se på. Her har jeg gått opp på en trapp for å ta bilder av noen fly, mens Kim tar både ungen og vognen. Her går det i full fart!

 Etter Science museum skulle vi egentlig til History museum, men der var det så utrolig lang kø som ikke flyttet på seg i det hele tatt. Vi gikk derfor inn på et annet museum rett over gata. Lille Richard var da så sliten og overtrøtt at han fikk et raserianfall. Det var for en bitte liten ting og jeg synes han var så søt at jeg tok bilde av han i stedet for å roe han ned. Han kom til meg og roet seg ned etter 1 min, så det var ikke så farlig.

 MAMMA, PAPPA SA NEI

 Denne fant Richard selv og tok på seg selv.

Ikke trådløs?! Hva er det for noe?

England Torsdag 1 nov

Tid for Sea Life og Disney shop!

 Men først må vi fikse håret slik som pappa gjør.

 Det var så mye spennende å se på i Disney butikken. Jeg skulle gjerne ha vært der mye lengre og kjøpt mye mer. Richard likte butikken også, han løp rundt og tok på alt.

I ettertid fant vi ut at det ikke var lurt å dra til Disney butikken før vi dro til sea life. Vi hadde masse å bære på mens vi så på fiskene. Det var litt tungvint. Men vi hadde ikke regnet med å kjøpe så mye.

Det første vi kom til inne i Sea life var et glassgulv med haier under. Richard elsker fisker, så dette var utrolig spennende. Han ville ikke gå videre men det var en smal gang og folk bak presset på for å komme seg inn. Han ble veldig lei seg da vi måtte gå videre. Jeg sa vi skulle se flere fisker, men vi måtte først sette vognen i garderobe, skifte bleie og stå i kø, så han skjønte ikke at det kom flere fisker senere.

 Da vi endelig kom ned i underetasjen til det første akvariet, sto han som klistret til glasset og ville ikke gå videre. Jeg måtte diskeutere en del og løfte han fort til neste, og så neste før han skjønte at det var mange forskjellige akvarier der. Etter det ville han gå overalt for å se på alt sammen.

Her holdt de på å mate fiskene. Richard ville bare se på fiskene, han brydde seg ikke om at de ble matet eller at en mann fortalte masse om fiskene.

Denne figuren stod i enden av køen for å komme inn i en glasstunnel i akvariet. Den var morro å leke med.

Det var stilig å stå inne i denne glasstunnelen å se på haier og store fisk som svømte over oss. Det var kø inn til denne tunnelen kun fordi noen ikke var smarte nok til å la folk passere forbi dem når de stoppet opp litt, En ansatt måtte komme og si at her står vi på den ene siden og går på den andre, før køen løste seg opp. Smarte folk....

Se fisker!

Både far og sønn liker fisker. Det første bildet jeg har av Kim etter han kom hjem fra misjon er et lignende bilde. Da selvfølgelig uten Richard:p

 Slik sto han lenge forran hvert akvarie.

 SKILPADDER!! 

Da ble Kim glad!

 Det var store fisker der. Flere på størrelse med Richard, og noen var på størrelse med en voksen.

 Lillegutt har ikke tid til å ta bilde. Han skal se på fisker!

Det var langt over leggetid så han begynnte å bli ganske sutrete, så fant han denne "snøtunnelen." Den skulle vise hvordan polarforskere bodde eller noe slikt. Richard hadde det så morro med å løpe imm den ene veien og ut den andre. Han holdt på med det kjempelenge.

England Onsdag 31 okt

Onsdag var det tid for å hilse på Nanny. 

 Her venter vi på toget som kjører til Crawley. Den selen Richard har på seg er ganske genial. Richard nekter å holde i hånden, så ved bruk av selen har vi fortsatt kontroll på han slik at han ikke hopper på togskinnene eller løper avgårde fra oss. Vi får heller ikke vondt i ryggen, for vi slipper å bøye oss ned for å holde fast eller stope han.

Slik løp vi etter han hele uken. Det er utrolig hvor mye energi den gutten har.

 Vi hadde veldig vanskelig å finne ut hva vi skulle kalle Nanny for Richard. Hver gang vi sa Nanny trodde Richard vi sa Nanna som er Elaine.Så når vi hadde sagt hele dagen at vi skulle til Nanny, ble han skuffet når vi kom frem til en dame han ikke kjente og ikke Elaine.

 Richard ville ikke helse på Nanny men han skulle udersøke hver eneste lille ting i huset hennes. Nanny synes han var ganske frempå og energisk.

 Når Michael og Irene kom ble han veldig sjenert og ville bare se på Jelly Jamm eller leke på kjøkkenet.

Nanny var så koselig, ho hadde laget god tradisjonell engelsk mat til oss.

 Richard varmet litt opp for MIchael og Irene etterhvert. De var så søte og hadde tatt med en liten gave til Richard.

 Jeg hadde håpet på et pent bilde av Nanny og Richard sammen, men uansett hvor mye vi prøvde ville ikke Richard være med Nanny.

På slutten av dagen snakket hvertfall Richard til Nanny, så det er vel håp at de blir gode venner hvis vi bare besøker ho oftere.

England Tirsdag 30 okt

Da var det tid for Madame Tussauds!

Tirsdag morgen reiste vi til Madame Tussauds. Det var utrolig mange folk der! Morro å se på alle figurene som så veldig livaktige ut, men vi ble slitne av alle folkene som var der.

Like tøffe alle tre:)

 Smart du er kjære!

 Klem!

Ghostbusters!

Han som jobbet ved småbilene som kjørte rundt hadde kledd seg ut som ghodtbusters. Da ble Kim glad:)

Vi ville ikke gå ned i kjelleren for vi tenkte det ville bli for skummelt for Richard. Vi fant en snarvei som gikk rett forbi kjelleren og gikk til noen småbiler som kjørte videre. Det var ingen andre veier videre og det så ganske uskyldig ut så vi trodde det ville gå fint. For å være sikker spurte vi de to som jobbet der om det var skummelt eller ikke. De sa " neida det er ikke skummelt i det hele tatt. Bare la Richard sitte i mellom dere." 

Jauda... Vi skulle ikke hørt på de. Det første som skjer er at vi kommer inn i en mørk tunnel, der står det en maskert mann som sier "show me your dead!" Bak han er det spøkelsesbarn som løper rundt. Det er masse skumle lyder og lys som blinker. Richard får totalpanikk og prøver å komme seg vekk. Kim holder han mens jeg prøver å dekke utsikten hans slik at han ikke ser noe. Da han endelig begynner å roe seg litt i armene til Kim, kommer en figur som sier "I'm about to take your father away!" Da kan dere tro jeg var ganske sinna. Dere må huske at Richard forstår engelsk like bra som norsk.

 Det var jubileum for E.T. når vi var der.

 Richard likte Shrek best av alle figurene.

 Han ville hele tiden ta på Shrek. Tror vi må la Richard se den filmen snart:p

 Richard likte godt de politiske lederne. Det var nok fordi det var det eneste stedet det ikke var noen folk. Han kunne derfor gå rundt som han ville og kjenne på figurene.

 Kim ble så glad for at han fant mannen som matchet til t-shorten hans.

 Kim og Richard klatret også i taket med Spiderman. Kim synes det nok var litt mer gøy enn Richard som ikke skjønte hva som var så spesielt med det.

Etter Madame Tussauds reiste vi til piccadilly circus. Der er en butikk som Kim er så glad i. Den har en del Final Fantasy ting, så selvfølgelig måtte han bruke en del til der.

Richard likte denne godt. Den stod ikke langt fra Kim sin butikk. Men da vi puttet penger på den slik at den bevegde seg og lagde lyd, ble han redd og ville ikke lenger. Han er ikke glad i merkelige lyder og blinkende lys.

England Mandag 29 okt

8.15 mandag morgen var vi klar for å reise til England. Vi ble hentet av Elaine og Sara Michelle som kjørte oss til toget:) Det hadde snødd kvelden før, men heldigvis var toget ikke forsinket. Richard syntes det var utrolig morsomt å løpe frem og tilbake i gangen på toget. Ikke like morro for oss som måtte holde i han hele tiden slik at han ikke datt når toget gjorde en brå bevegelse. Men humøret til lillegutt var på topp, og det var jo det viktigste.

Flyet vi skulle ta var desverre litt forsinket på grunn av snøen. Det gjorde ingenting for oss, og vi koste oss med litt lunsj. De klarte å ta igjen litt av forsinkelsene mens vi spiste, så flyet vårt ble bare ca 30-40 min forsinket. Det var heller ikke noe problem å ta med  vognen på flyet. Vi fikk trille den helt frem til døren på flyet. Det var veldig praktisk, for da fikk Richard sove i vognen mens vi ventet på flyet.

Her sitter han og ser på Jelly Jam på flyet. Han elsker Jelly Jamm!

Richard var på godt humør hele flyturen og klagde ikke i det hele tatt:) Da vi landet snudde pasasjerene i setet forran oss seg og sa de var veldig imponerte over hvor rolig han hadde vært på flyturen.

 Vi bodde på Windsor House Hotel. Et lite Bed & Brekfast med lav standar, men som hadde alt man trengte, og var veldig sentralt. Det lå 150 meter fra Earls Court t-bane stasjon som er ganske midt i London. Så vi sparte masse tid og penger på transport ved å bo så sentralt.

Vi bodde i 2 etg. i det rommet med balkongen som er rett over inngangsdøren.