På fredag tok alle på Kim sin jobb en halv dag fri for å dra på Tusenfryd. Vi ble også med, og hadde med Richard. Richards førsteinntrykk av Tusenfryd var panikk. Det var alt for mange lyder, lys og folk som skrek så han ble livredd. Hver gang vi sto nær en berg og dalbane, skalv han av frykt når folk skrek. Jeg måtte ta han med meg for å finne rolige steder langt borte fra alt.
Kim hadde det hvertfall morro:)
For en merkelig fontene.
Bestefars biler så veldig spennende ut. Han klatret ut av vognen for å se nærmere på de. Da vi kjørte de syntes han det var litt merkelig, men koste seg.
Han ville absolutt ikke kjøre med Kim. Han ville jo være med mamma.
I eventyrskogen var det mye rart å se.
Trollet under broen var veldig spennende.
Etterpå ga vi han skive for å spise. Han tok skiva, sa "amn" og spiste. Verdens korteste bønn, men tror den ble hørt.
Han synes det er kjempemorsomt å be nå. Han tar hendene sammen, og sier stolt "amn" til slutt. Synes han bønnen er for lang, det vil si lengre enn to setninger, sier han "amn" om og om igjen til du slutter å be. Og så ser han på deg og vil ha ros for å ha sagt amen.
Vi fant heldigvis en sandkasse etterhvert. Han skulle absolutt klatre til toppen av tårnet hele tiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar